Bakgrunn

Det hele begynte med Utbruddet.

Det første kjente tilfellet skjedde torsdag 25. juli på Schiphol flyplass i Nederland. En 56 år gammel mann uten forvarsel falt sammen, blødende fra munn, ører og øyne, i innsjekken til flight KL0641 til New York. Han var langt fra den første. I løpet av de første tre dagene døde anslagsvis fem millioner mennesker, og langt flere begynte hadde begynt å vise symptomer.

Det ble påvist at sykdommen skyldtes et virus, som ble gitt navnet ARES (Amsterdam Resistant Ecchymotic Syndrome). Jo eldre man var, jo større var sjansen for å bli smittet, og desto fortere førte viruset til døden. Merkelig nok virket de yngre å bli spart. Det var svært få tilfeller under atten år, og ingen under fjorten.

Til tross for sterke virkemidler fra verdenssamfunnet, lot viruset seg ikke stagge. I løpet av en uke hadde det spredd seg til alle land i verden, og infrastrukturen begynte raskt å bryte sammen. Etter mindre enn en måned var det en milliard døde. Kort tid etter var apokalypsen et faktum. Det ble umulig å opprettholde nødvendige tjenester som transport, kommunikasjon, strøm, vann og industri. Så godt som alle over atten år var døde; barna hadde bokstavelig talt arvet jorden.

I årene som fulgte var viruset en evig trussel. Etter hvert som barna ble voksne, risikerte de å oppleve Utbrudd, og det fantes ingen kur. I tillegg var kloden plaget av ekstremvær; tsunamier, jordskjelv, flom og stormer preget hverdagen.

I dag, omtrent hundre år senere, virker ARES å ha dødd ut. De unge blir igjen voksne, og gamle, uten nye Utbrudd. Men en ny plage har bredt seg over den plagete menneskeheten; i løpet av de siste to tiår, har man mistet evnen til å få barn. Om det er kvinner, menn eller begge som har blitt sterile, vet man ikke, men det man er sikker på, er at det er godt over ti år siden det sist ble født barn.

Menneskeheten har overlevd Utbruddet, bare for å dø ut av alderdom.

Verden har blitt et brutalt sted, der menneskeliv har mer verdi enn noen sinne, men på samme tid ingen verdi over hodet. Noen skyr ingen midler for å sikre sin egen overlevelse. En slik gruppe har nylig vokst seg sterke, og terrorisert hele Nordre Sektor. De er brutale og nådeløse, og flere bosetninger i sektoren har blitt utslettet eller måtte slutte seg til dem.

Ute av stand til å stå mot dem alene, har Familien, Jernenglene, Neo Jord og Flokken gjennom tilfeldigheter alle endt opp på Gård 304-1, i håp om å finne allierte mot den felles fienden, og på samme tid hviskes det i krokene om at noe har en kur mot barnløsheten.

Med egne verdier og skikker, vil de fire fraksjonene klare å samarbeide? Er de sterke nok til å overvinne den nærmest umenneskelige fienden? Og vil det ha noen betydning for en menneskerase som uansett snart vil være utdødd?